En historie om frekke-Elze og rumpeputa mi.
Jeg var nettopp kommet fra jobb en onsdag kl 16:30. Været var så som så, litt fukt i lufta.
Jeg gikk og gledet meg til fotballtrening litt senere den kvelden. Jeg tekstet med Ezpen og vi snakket om treningen som begge håpte skulle bli en fornøyelse.
Tiden var kommet. Jeg rasket med meg fotballsko, leggbeskyttere (…noe som er for pyser, men jeg visste at Ezpen skulle være i toppform, så jeg tok ingen sjanser…) og satte min gele-rumpepute på sykkelen og hev meg oppå – klar til kamp!
Jeg suste nedover til løkka, og hilste pent på de andre håpefulle.
Jeg parkerte ved et gjerde slik at sykkelen fikk hvile der da jeg ikke har noe sykkelstøtte.
Det var litt regn i lufta, så jeg tok av rumpeputa og la den under en trekonstruksjon laget til en hinderbane slik at den skulle være tørr og fin til hjemturen.
Treningen startet, og jeg følte meg i fin form. Det var perfekte forhold, og på vått gress blir sklitaklingene laaaange og det er jo perfekt. Det tror jeg også Petter synes, som 2 ganger briljerte med sin taklingsstyrke.
I kampens hete så vi flere turister som sirkulerte rundt banen. De tilhørte nok campingplassen som ligger ved siden av fotballbanen. Det var derimot én turist som utmerket seg…det var Elze…
Hun hadde med seg en gutt som så ut til å være hennes barnebarn. I høyre hånd hadde hun en hund.
Denne hunden var en liten hund.
De gikk mot parkeringsplassen, og jeg tenkte ikke så mye over dette til å begynne med. De brukte fryktelig lang tid på rundturen.
Da treningen var over, kroppen mørbanket og høyre fotballsko lignet mest på Onkel Skrues gamasjer, gikk jeg fra fotballbanen og til sykkelen.
Da jeg skulle hente rumpeputa, var den borte. Jeg tenkte med ett at det var noe med denne Elze som seig bortover mot campingplassen.
Nå, merkelig nok, med betydelig høyere fart….
Jeg rev meg i håret, og kikket ned på det spisse harde sykkelsetet, og jeg ble krokete bare ved å se på det.
Jeg synes denne tyskerbrugda burde skamme seg, og mine tanker går umiddelbart til Elzes barnebarn, og hans oppvekst. Han blir her vist at å stjele en rumpepute er helt greit, og det midt på lyse kvelden foran en gjeng ivrige sklitaklere…
Tankene går også til hunden som sikkert også føler seg berørt av denne fryktelige hendelsen.
I dag, 1 uke etter hendelsen syklet jeg til jobb…ca 7 km. Den turen var uten min herlige rumpepute, og når sant skal sies, har jeg aldri vært så glad for å se de hvite murbygningene på bærje.
Så det..
Oh, Elze! Ho legg vel i die kæmpingwagen å lukte på rævputa di ein stan i vårres langstrakte land på ein møte- eller parkeringsplass. Banditt!
SvarSlett"Ahh, mein liebling rævputthe! Ich liebe dich in mein ansicht genucken! Ich will bis morgen ein neues rævputthe gestiehlen von ein entschuldigung schleitackler. Gehabt. So das!"
SvarSlettDaz war interisant!
SvarSlett